Stille Julenatt

Sankt Nikolas på besøkClement C. Moore

Det var kvelden før juledag, og i vårt hus 
var det intet som rørte seg, ikke en mus, 
men ved vår kamin der hang strømpene tomme 
i håp om at Sankt Nikolas ville komme. 

Og barna lå hver og en trygt i sin seng 
med drømmer om svisker og godter i fleng. 
For mamma og meg var det også på tide - 
ja, mamma hun slumret alt søtt ved min side. 

Da kom det fra hagen slik knirking og ståk. 
Jeg spratt opp av senga, hva var det for bråk? 
Ok bort til et vindu jeg føk som et lyn, 
fikk lemmene fra, og da så jeg et syn: 

På nyfallen snø skinte månen så klart 
at alt som i dagslys ble grant åpenbart. 
Hva så jeg med undring i skyggen av greiner? 
Så liten en slede med åtte små reiner. 

En underlig kjørekar, liten og kvikk. 
Jeg skjønte med en gang at det var sankt Nick! 
Så rappe som ørner fløy reinsdyra hans. 
Han hyppet, så hver av dem spratt som i dans. 

"Hei, Danser, hei, Deiser, hei, Keiser og Hulder! 
Hypp, Lynhild, hypp, Morild, hypp, Dunder og Bulder! 
Til taket på huset, ja, skynd dere opp! 
La gå nå, la gå, ja, la gå i galopp!" 

Som løv mår det farer for vindenes kast 
og møter en hindring, til værs i en hast 
fløy reinsdyra opp for mitt undrende blikk 
me en sledefull av leker og med sankt Nick! 

Hva var det jeg hørte på taket der over? 
Det danset og stampet av harde små klover. 
Jeg snudde fra vinduet, for i et blunk 
ned pipa kom Sankt Nikolas med et dunk! 

Han var helt kledd i pels, fra hode til fot, 
og klærne var sølt til av aske og sot, 
og sekken var fylt opp med leketøysting. 
Han lignet en kramkar som reiser omkring. 

Med glitrende øyne og roser på kinn 
og hvitskjegget hake, så trivelig trinn, 
med smilehullssmil vist for meg og enhver 
og med nese som var som et kirsebær! 

En snadderstump hang det i munnviken hans, 
og røyken den lå rundt om hodet i krans, 
og magen var rund så det riktig forslo. 
Den disset og skalv som gelé når han lo. 

Han ga meg et nikk, denne lystige vette. 
Jag lo da jeg så ham, jeg skjønte med rette 
at her var det en som nok sto for sitt rykte. 
Han mente det vel - her var intet å frykte! 

Han sa ikke ett pip, men ga seg i kart 
med å fylle hver strømpe, og det i all hast. 
Og med enda et nikk, men foruten et ord 
opp av pipa til slede og reinsdyr han for. 

Og her må jeg slutte med denne epistel, 
for vekk fløy de alle som dun fra en tistel. 
Jeg hørte ham rope da turen tok fatt: 
"God Jul nå til alle, til alle god natt!"