Julebukker

Julen er den tiden da vi besøker venner og slektninger, og alle er snille med hverandre og gir hverandre gaver.

I mange land går barna fra hus til hus, synger julesanger og ønsker alle en god jul. Gardinene trekkes ikke for, så lyset fra vinduene hilser veifarende og gjester velkommen.

I Mexico kler folk seg ut og toger rundt på besøk fra hus til hus til minne om Mana og Josef som måtte gå fra sted til sted og ikke fikk herberge i Betlehem.

I Tyskland og Østerrike går barna rundt siste torsdag før jul og lager så mye bråk de kan med bjeller, fløyter og trommer. Noen har på seg uhyggelige masker og flyr etter folk. Dette gjorde de fordi en i gamle dager trodde at de mørke vinternettene var fulle av onde ånder, demoner og troll. All larmen og de fæle maskene skulle skremme de onde åndene bort.

Julekvelden ringer kirkeklokkene til midnattsgudstjeneste. I de snødekkede fjellandsbyene flakker lysene over snøen langs hele fjellsiden når folk går til kirke i fakkellys.

Om kvelden den 6. januar kler barna seg ut som de hellige tre konger. De bærer en stjerne på en stake, og vandrer omkring mens de synger julesanger. Stjernesangene finnes i flere europeiske land.

I England kaller de som regel stjernebarna for "wassail"-sangere fordi de pleide hilse med ordet "wassail", som betyr "god helse". De blir bedt inn i husene og får kaker og varme drikker av en wassail-bolle. En av disse drikkene ble kalt lammeull, og var laget av krydret øl med stekte epler.

I dag får julebukkene vanligvis penger, som de gir til veldedige formål. Men den gangen de fleste arbeidet på gårdene, hadde de mindre inntekt om vinteren, og familiene var ofte sultne og frøs. Når de gikk julebukk til de som var mer velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. Ett sted i Tyskland stikker sangerne en høygaffel inn gjennom døren, og på tinnene ble det satt fast mat som de kunne ta med seg hjem.