Den første Santa Claus

Julen er den tid på året da vi feirer at Jesusbarnet ble født. Kirken er pyntet med levende lys under festgudstjenesten. Julebukker går fra hus til hus og synger julesanger. Folk kysser hverandre under mistelteinen og ønsker god jul. I hjemmene henger vi opp granbar og pynter juletreet med glitter og lys. Vi har deilig julemat, vi har knallbonbon, papirhatter, og vi finner på en mengde leker. Og så kommer det mest spennende - vi gir hverandre gaver, akkurat som hyrdene og kongene kom med gaver til det nyfødte barnet i Betlehem for nesten to tusen år siden.

De hollandske barna behøver ikke å vente til julekvelden før de får gavene sine. Den 6. desember, som er St. Nicholas-dagen, får de besøk av en snill, gammel mann med langt, hvitt skjegg. Han er kledd som en biskop med lang, rød kappe og mitra på hodet, og i hånden har han en hyrdestav. Han kommer fra Spania med seilskute. Mange barn tar på seg de fine nasjonaldraktene sine og tar imot ham i Amsterdam.

St. Nicholas rir på en hvit hest, og besøker alle hus. Først spør han foreldrene om barna der har vært snille. En av hans tjenere skriver ned svaret i en bok. Den kvelden fyller barna sine tresko eller vanlige sko med gulrøtter til hesten hans. De setter dem ved siden av den store komfyren i kjøkkenet, eller i vinduskarmen. Neste morgen ser de snille barna at gulrøttene er borte, og skoene fylt av gotter og små gaver. De som ikke har vært snille, finner bare kvister som de skal rises med!

Den første St. Nicholas var biskop for over tusen år siden. En gang reddet han livet til flere barn. Dessuten var han meget from, og så ble han alle barns beskytter og helgen.

St. Nicholas besøker barn i andre land også. Da hollenderne slo seg ned i Amerika for tre hundre år siden, tok de med seg tradisjonen med St. Nicholas, eller Santa Klaus, som de kaller ham. Siden fikk han navnet Santa Claus i Amerika og alle steder hvor de snakker engelsk. I Amerika forsvant den hvite hesten hans - nå kommer han susende i en slede som trekkes av reinsdyr.