Eviggrønne planter og trær

Mange av våre juleskikker er flere tusen år gamle, og begynte faktisk før Jesus ble født - den gangen menneskene tilba solen. Den ga dem varme og lys, som de måtte ha for å leve. Hver vinter blir dagene kortere helt til over midten av desember, da blir de litt lengre for hver dag. Det måtte feires fordi en da kunne se fram mot slutten av vinteren og begynnelsen av våren. I de nordlige landene ble festen kalt jul, og det hørte med at det ble sunget og danset i hele julen.

Eviggrønne planter og trær som ikke mister nåler og blad, men til og med blomstrer og setter frukt om vinteren, ble sett på som noe magisk. I de nordlige landene pyntet de husene sine med duftende furugrener, rosmarin og andre eviggrønne planter. Først hadde de storrengjøring overalt til festen, og så la de grenene på gulv som ennå var våte, eller hang dem på eggen.

Viktigst av dem alle var julekubben, den største de kunne finne, enkelte ganger en hel trerot. Den ble trukket hjem i spissen for en hel prosesjon og lagt i den store, åpne peisen for å gi varme og lys under festen. Den ble tent på selve julaften, og brente i flere dager. Noen tok til side et stykke av julekubben hvert år og brente det på peisen året etter.

I dag er det juletreet som spiller hovedrollen. Dronning Victorias mann, prins Albert, hentet det første juletreet til Windsor slott i 1834. Siden var det mange andre familier i England som tok opp denne tyske skikken.