Primstaven

Til alle tider har mennesker hatt behov for å telle dagene, eller holde orden på tiden i forhold til viktige arbeidsoppgaver og livsrytmer. Sol, måne og stjerner har vært de faste holdepunktene som dannet grunnlaget for å dele året inn i måneder og dagen inn i arbeidsøkter. Det har vært forskjellige måter å telle dagene på: Brekke stykker av en grein, slå knuter på et snøre og skjære hakk i en trestokk.

I Gulatingsloven var det lovfestet at bud om messe skulle bringes fra gård til gård. Presten skar et kors på en budstikke som ble sendt rundt. Dette var tungvint, og etterhvert kom primstaven i bruk som messekalender.

Middelalderens primstaver eller messestaver er en videreutvikling av slike enkle metoder for å ordne årstidene og kirkens høytidsdager på. Man leser om bruken av primstaver så langt tilbake som på 1200-tallet. I Norge er det bevart mange primstaver fra 1600-1700 tallet. De er i hovedsak like og tar utgangspunkt i kirkens høytider, men de forskjellige arbeidsoppgavene og varslene kan variere fra sted til sted. Primstaven ble brukt fram til midten av 1800 tallet.

Formålet med primstaven var å holde orden på helligdagene og kirkens messer, årstidenes arbeidsoppgaver og værvarsler.

Kilde: Jul - tradisjoner og forberedelser