Juletreet

Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene! 

Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem. 

Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.

Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere.

Juletrepynt

Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget også her i landet. Det var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt vokslys. Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner.

Stjernen står øverst i toppen. Den skal minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er elektrisk lys i dem. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer. 

Lysene på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har skrevet legenden om "Julens lysbærende tre". Her forteller han om fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. "Kan jeg være til noen nytte, så gir jeg meg selv," sa grana. "Fra nå av skal du bære lys for Barnet," sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er "verdens lys". 

Juletrefoten skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt. 

Lenkene skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at julens evangelium er for alle. 

Kulene symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med. 

Flaggene vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker. 

Kurvene har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde. 

Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i 1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag. 

Kurver kan flettes på mange måter og av mange materialer. Vi viser den enkleste måten å flette papir på.