Nissens Julekveld

1. vers

Den gamle nissen satt så trist
på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist
og spiser grøten selv.

2. vers

Hvor ble hun gamle Guri a'?
Hun var så snill og bli';
hun alltid julegrøt meg ga,
men nå er det forbi.

3. vers

Jeg passet både fjøs og stall
i mange, mange år,
nå er jeg gammel, klein og skrall,
det er visst best jeg går."

4. vers

Og nissen satt på låven gjemt
og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt,
da ingen grøt han fant.

5. vers

Men månens ansikt tittet mildt
igjennom gluggen inn,
og mus og rotter danset vilt
omkring i måneskinn.

6. vers

De pep og spratt og var så gla',
at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a',
- til slutt han danset med.